Da var jula og nyttårsaften over atter en gang, nå er det 2009 og det er ett år til neste gang. Dette har vært en super jul og en fantastisk ferie med familie, god mat og venner, ikke så mye venner jeg hadde håpet på, men det var kjekt. Jentekvelden var kjempe koselig og det var kjekt å få snakket med jentene mine. (Har savnet dere kjempe mye).
Den 12 begynner jeg på skolen igjen og det gruer jeg meg til, ikke fordi det er fælt på skolen eller slik, men fordi jeg er redd for at det kommer til å bli sikkelig hardt fra nå av. Jeg får bare ta det som det kommer I guess.
Det var sikkelig deilig å være hjemme hos mamma og pappa, å få maten servert og klærna vasket var sikkelig greit, men jeg kjenner at det er utrolig deilig å komme hjem til Stavanger igjen. Det er helt fantastisk å bo for seg selv og det er ikke vanskelig i det hele tatt. Penger er ikke er problem så jeg gidder ikke å skaffe meg jobb. Jeg vill helst ikke jobbe mens jeg går på skole fordi jeg vil gjøre det beste jeg kan på skolen og ikke være opptatt med andre ting.
Da vi kom hjem i går ble jeg ganske irritert. Jeg og Vidar hadde ryddet alt kjempe fint før vi reiste til Karmøy og Tommy (han vi bor sammen med) vasket golvene. Vi hadde "Shinet" hele leiligheten slik den skulle være pen til vi kom tilbake. Tommy reiste til finnøy i ferien så han var heller ikke hjemme.
Da vi kom hjem så fant jeg sagspon på gulvet, skittne talerkner på bordet, komfyren så ikke ut og det var tepper og stoler på kjøkkenet som ikke skulle være der. Og ikke nokk med det så var det en rotte på kjøkkenet. Nei ikke en kloakkrotte men en kjælerotte i et stort bur som lå under kjøkkenbordet. Der fant jeg årsaken til sagsponet jaffal. Vidar ringte til Tommy og sa at vi hadde fått rotter på kjøkkenet og han forsto ikke i begynnelsen hva han ville frem til men så fattet han det og begynte å le. Rotta er Mirjam sin (dama til Tommy) og den skal bo hos oss i en liten stund fordi familien til Mirjam holder på å flytte til et nytt hus.
Men det som irreterte meg var at Tommy kom hjem en dag før oss, og klarte å rote slik på en dag!
Men jeg er perfeksjonist og liker å ha tingene på min måte og HATER når folk roter i systemet mitt. Men slik er det å bo sammen med flære folk. Nå høres det ut som om jeg ikke liker Tommy men det stemmer ikke. Han er en fantastisk fyr og er kjempe kjekk, men jeg har veldig lyst å bo bare med Vidar slik at vi kan bli sikkelige samboere og ikke bo som i et kollektiv. Når du bor med noen andre må du ta så mye hensyn enn når det er bare to. Du kan foreksempel ikke la oppvasken stå i et par dager når det bor flere i huset. Du kan heller ikke ha fest uten å spørre de andre først, ikke at det har vært et problem men alikevell. Om du ønsker å springe rundt naken i leiligheten så er det heller ikke så lett, i tillfelle han andre plutselig skulle komme inn døra, det hadde blitt intresant...
Men Tommy begynner i lære på finnøy til sommeren og flytter da ut. Jeg må si at jeg er utrolig glad for det, høres grusomt ut men jeg er sikker på at dere forstår hvordan jeg føler det. Da går husleigen fra 3000 til 4000, så da må jeg og Vidar betale 8000 for leiligheten tilsammen, men det synst ikke jeg gjør så mye bare jeg får bo sammen med Vidar og ingen andre. Om vi må skaffe oss jobb så so be it. Jeg har lyst å starte livet mitt snart og ønsker å gjøre det uten å ha noen på sidelinjen. Det er noe som involverer to personer, ikke en eller tre, bare to!
Nå begynner jeg å bli trøtt og skriver sikkert masse tull, klokka nermer seg tre på natten og Vidar sover i rommet ved siden av meg.
I oktober i år så feirer jeg og Vidar 5 års jubeleum, 5 år er ganske lenge synst jeg. Men så tenker jeg på mamma og pappa som giftet seg etter 4 måneder, mamma var 19 og pappa 27.
Nå er det mange folk rundt meg som har funnet dato for bryllupet sitt og holder på å vokse ifra meg, jeg kjenner at jeg begynner å få litt panikk, at jeg detter lenger og lenger vekk fra vennene mine fordi jeg står stille uten å bevege meg. Jeg føler jeg har stått stille siden ungdomskolen og bare sett vennene mine vokse ifra meg og forsvinne. Det er utrolig trist å se vennene dine flytte vekk og få nye venner og fortsette med livet sitt uten deg. Jaffal når du endelig har fått deg noen sikkelige venner. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor mye jeg savner noen av vennene mine som har glidd ifra meg og ikke er inreserte å være med meg lenger fordi de har fått seg nye venner. (jeg vil bare si et jeg ikke sikter frem til Karina og Marthe, vi skal IKKE gli ifra hverandre). Det er utrolig vanskelig å få seg nye venner synst jeg.
Da vi flyttet fra Island så fikk jeg venner ganske fort i Ølen fordi jeg var så ung og da er det enkelt å få seg venner fordi unger dømmer ingen. Men to år senere så flyttet vi til Kopervik og jeg begynte i 4 klasse. Du er jo ganske ung i 4 klasse men det er mye vanskeligere da. Det var så vanskelig å flytte fra alle vennene mine på Island og så måtte jeg flytte fra alle vennene mine i Ølen og begynne i en klasse der jeg kjenner ingen, der alle allerede har sine grupper og gjenger og slipper ingen andre inn i den. Det var heldigvis noen folk i klassen som ville bli kjent med meg sånn som Aina, hun var den jeg ble plasert ved siden av første skole dag og hun var veldig kjekk. Jeg og Aina fant tonen med en gang, og ble gode venner, så ble jeg etterhvert kjent med Camilla og Aleksander. Jeg og Camilla har holdt sammen i alle år men alle andre venner jeg har hatt har flyttet vekk, eller jeg har flyttet vekk fra dem. Da vi begynte på ungdomskolen så ble vi delt inn i forskjellige klasser og da forsvant de andre vennene mine uten Aleksander og Camilla. Aleksander gikk i klassen min på ungdomskolen, det er nok grunnen for at han ikke forsvant også. Men vi vokste også fra hverandre etterhvert. Jeg ble kjent med Synne i 7 klasse men ble sikkelig god vennine med henne på ungdomskolen. Da var jeg, Camilla og Synne en "gjeng". Vi var utrolig gode venner og jeg savner den tiden.
Da vi begynte på Vidergående så ble jeg og camilla kjent med Karina og vi tre ble trierbanden. Det var fantastisk å møte en jente som var så lik meg i musikksmak, filmer og bøker. Jeg er kjempe glad for at Jeg og Karina kom i samme klasse og jeg hadde muligheten å bli gode venner. Så etterhvert så ble begge tegne klassene til en klasse og vi ble kjent med Marte og trierbanden utvidet seg til firerbanden. Vi oppdaget at jenta som aldri gjorde noe av seg og var alltid stille var en helt fantastisk jente og jeg er også kjempe glad for å fått blitt kjent med en så fantastisk jente.
Nå bor alle på hver sin kant og jeg er redd for at vi kommer til å gli i fra hverandre tilslutt. Jeg håper virkelig ikke vi gjør det fordi vi er en fantastisk gjeng i sammen og jeg elsker samværet med dere.
Dette ble vist ganske emosjonelt og jeg må inrømme at jeg til og med gråt litt da jeg skrev dette.
Det er bare utrolig vanskelig å flytte fra alle vennene sine og prøve å skaffe seg nye på en ny plass, Dette har jeg gjordt to ganger og vil ikke miste de vennene jeg har.
Jeg er så glad i dere jentene mine<3
